Spredt rundt omkring i flyet tok de aktivt i bruk flyets elektroniske dippedutte- vidundere; individuelle fjernsynsskjermer m/meget avanserte fjernkontroller. Vi kunne velge og vrake i filmer, spill, musikk, samt "hvor er flyet akkurat naa?'' oversikt. De store gastronomiske hoeyder naadde vi derimot aldri -hvor ble det av boennestuingen og risen? Etter aa ha sittet i tatt-av-et-snoe-ras-stilling i nesten 16 timer i strekk, fikk vi kroellet oss ut i Sao Paulo og smakt paa det brasilianske oelet. Nam!
Etter en 24-timers lang flytur med alt for mange take-off (hele fire stykker!), ankom de meeeget vinterbleke brigadistene endelig flyplassen i Recife. Den slitne og reisetrøtte gjengen fikk en fantastisk mottagelse. Et oppmøte av MST-aktivister sto klare for å synge kampsangen sammen med oss, og en følelse av fellesskap ble umiddelbart etablert på tvers av språkbarrierer. Med roede caps og flagg ble det gjort tydelig for alle velstående flyfarende brasilianerne at dette flylasset med europeiske turister var kommet til Brasil for å vise sin solidaritet med jordløse, fattige bønder og deres kamp for en mer rettferdiger jordfordeling!
Ingen kunne vel heller forbli uberørte av den rørende gjenforeningen mellom koordinatoren Torkjell og hans kjære Pia- de hadde vært borte fra hverandre en hel måned!
Koordinator Torkjell har heldigvis reiseerfaring nok til å forstaa dette med tidsforskjell, reisetrøtthet og behov for aklimatisering. Etter en profesjonell losing til ungdomsherberget, via nødvendige stopp som bank og strand, ble vi ”sluppet fri” for å begynne og orientere oss så smått på egenhånd. Forskjellige små ærender ble med stort iver forsøkt utført på et mer eller mindre haltende portugisisk- alt fra å spørre om klokka til å få vasket tøy og kjøpe solkrem og myggspray i butikken.
butikken.